"And it hurts with every heartbeat" - Robyn, mine damer og herrer!
Hm, hvorfor skriver Ida brått om Robyn? Og, er ikke Robyn enn svensk elektro/pop-artist med ett usedvanlig kult hår?
Svaret på det siste er definitift JO! Få kvinner har like kult hår som Robyn, eller er like kule generelt. Eller lager like kul musikk, for den del. Skjekk ut Robyn på myspace før du leser videre, så får du en god følelse resten av kvelden (forhåpentligvis)!
For å svare meg selv på det første spørsmålet, trengs det litt bakgrunnsfakta: Onsdag 26. november sluttet ida 14:30 på skolen, og gledet seg til å komme hjem, slappe av, øve litt og kanskje gjøre noe fornuftig med leksene. Men, med tanke på at flyselskapet ikke ville gi meg bagasjen min etter en liten tur i Spania i høstferien, trengte jeg nye joggesko, blant annet. Min kjære mor møtte meg for å ta meg med på litt god, gammeldags mor-datter-shopping! (av joggesko...)
Etter at vi begge hadde fått oss nytt skotøy, lurte opphavet mitt på om jeg ikke skulle kjøpe ny vinterjakke også, mens jeg først var i gang og den gamle faktisk, i år også, har tyggis innklistra på høyre albue. "Joa, mor".
Så nå var jakke og sko sikret, men: "Du skal ikke kjøpe ny bukse også da, siden du mistet et par i baggasjen, vet du?" Joa, mor! Så da ble det til at vi finkjemmet H&M for diverse plagg. Mens vi sto der og så på bukser, den ene trangere enn den andre, kommer det en fyr bort og snakker til meg. Jeg hadde lagt merke til ham i øyekroken noen sekunder tidligere, for han så relativ fancy ut. Velkledd er vel ordet. Men jeg må innrømme jeg skvatt til da et uventet high-pitch "Unskyld?" kom sprettende inn fra høyre.
Fyren var frisør, viste det seg, og ville gjerne bruke meg som hårmodell. Joa, frisørmannen! Men klokka var ganske mye mer enn det jeg hadde forventet meg, og jeg rekna med at mor ville heim att, som det heter. Derfor takket jeg pent takk, men nei takk. Mannen gikk videre, og da han var ett stykke utenfor hørevidde begynte min gamle mor å fnise. Av alle ting! I følge henne var dette et tilbud jeg absolutt burde ta i mot, og overtalte meg til å gå ned til frisørsalongen og spørre om tilbudet fremdeles sto ved lag. Så etter et par plagg prøvd og kjøpt, gikk jeg mot Adam og Eva, litt flau over at min mor på 50 syns at å være hårmodell var mer stas enn det jeg syns.
Men for å gjøre en til nå litt for lang historie noe kortere, endte det med at jeg klokka halv seks satt meg i frisørstolen, og ga beskjed til en glisende frisøt at han hadde frie tøyler. Oh yeah. Resultatet ble en blanding av Lady D og Robyn, og jeg er svært fornøyd. Ikke at jeg har vendt meg til at frisyren tilhører meg, men i seg selv er den kul! et par justeringer i garderoben nå, så blir det bra. "Tenk åttitall!", som min nye yndlingsfrisør så fint sa det.
Take care, og hør på Robyn. Hun har mye bra og komme med, og det er ikke på grunn av frisyren jeg sier dette. Sånn er det bare.
Svaret på det siste er definitift JO! Få kvinner har like kult hår som Robyn, eller er like kule generelt. Eller lager like kul musikk, for den del. Skjekk ut Robyn på myspace før du leser videre, så får du en god følelse resten av kvelden (forhåpentligvis)!
For å svare meg selv på det første spørsmålet, trengs det litt bakgrunnsfakta: Onsdag 26. november sluttet ida 14:30 på skolen, og gledet seg til å komme hjem, slappe av, øve litt og kanskje gjøre noe fornuftig med leksene. Men, med tanke på at flyselskapet ikke ville gi meg bagasjen min etter en liten tur i Spania i høstferien, trengte jeg nye joggesko, blant annet. Min kjære mor møtte meg for å ta meg med på litt god, gammeldags mor-datter-shopping! (av joggesko...)
Etter at vi begge hadde fått oss nytt skotøy, lurte opphavet mitt på om jeg ikke skulle kjøpe ny vinterjakke også, mens jeg først var i gang og den gamle faktisk, i år også, har tyggis innklistra på høyre albue. "Joa, mor".
Så nå var jakke og sko sikret, men: "Du skal ikke kjøpe ny bukse også da, siden du mistet et par i baggasjen, vet du?" Joa, mor! Så da ble det til at vi finkjemmet H&M for diverse plagg. Mens vi sto der og så på bukser, den ene trangere enn den andre, kommer det en fyr bort og snakker til meg. Jeg hadde lagt merke til ham i øyekroken noen sekunder tidligere, for han så relativ fancy ut. Velkledd er vel ordet. Men jeg må innrømme jeg skvatt til da et uventet high-pitch "Unskyld?" kom sprettende inn fra høyre.
Fyren var frisør, viste det seg, og ville gjerne bruke meg som hårmodell. Joa, frisørmannen! Men klokka var ganske mye mer enn det jeg hadde forventet meg, og jeg rekna med at mor ville heim att, som det heter. Derfor takket jeg pent takk, men nei takk. Mannen gikk videre, og da han var ett stykke utenfor hørevidde begynte min gamle mor å fnise. Av alle ting! I følge henne var dette et tilbud jeg absolutt burde ta i mot, og overtalte meg til å gå ned til frisørsalongen og spørre om tilbudet fremdeles sto ved lag. Så etter et par plagg prøvd og kjøpt, gikk jeg mot Adam og Eva, litt flau over at min mor på 50 syns at å være hårmodell var mer stas enn det jeg syns.
Men for å gjøre en til nå litt for lang historie noe kortere, endte det med at jeg klokka halv seks satt meg i frisørstolen, og ga beskjed til en glisende frisøt at han hadde frie tøyler. Oh yeah. Resultatet ble en blanding av Lady D og Robyn, og jeg er svært fornøyd. Ikke at jeg har vendt meg til at frisyren tilhører meg, men i seg selv er den kul! et par justeringer i garderoben nå, så blir det bra. "Tenk åttitall!", som min nye yndlingsfrisør så fint sa det.
Take care, og hør på Robyn. Hun har mye bra og komme med, og det er ikke på grunn av frisyren jeg sier dette. Sånn er det bare.
Elin
29.okt.2009 kl.22:59