Høstens første hendelse verdt å blogge om!
Nå er vi på grensa til november, og blogg-sesongen burde være i full gang for min del. Høst/vinter-kvartalene er tiden for å bruke på internett istede for skolearbeid, nemlig! På våren innser jeg til slutt alvoret og bruker tiden til det den er ment for, og på sommeren ligger jo PC-en i en støvete skuff mens jeg leker i sola. Nå der i mot, er det mørk, tungt på skolen og guffent. Stort sett.
Men selv om det er mørkt og guffent, er det jo så mye som er hyggelig. Som i helgen, da jeg var på St.Croix en liten tur under OD-festivalen. All ære til arrangørene, forresten. Jeg var det bare i skarve to timer, men alle kan se at dere har gjort en kjempejobb!
Egentlig skulle jeg til Oslo på ettermiddagen, men drøyde av forskjelige grunner. En av grunnene var der i mot ikke for å se bandet Casa Murilo. Likevel må jeg si de var helgens store positive overraskelse! Jeg hadde ikke hørt om dem før, og planla som sagt heller ikke å se dem. Men det er jeg så utolig glad for at jeg gjorde; Hele bandet utstrålte en herlig positiv energi, og uttrykket i musikken gjorde det nesten umulig å ikke dra på smilebåndet og tenke "joa, det er i grunnen helt genialt å leve". Bestående av tre nordmenn og to engelskmenn som spilte gladmusikk inn i hjertene på tilhørerene, sjarmerte med vittigheter og tilbød seg å gi bort ep-en til de som gjerne ville ha et eksemplar men manglet penger, er Casa Murilo absolutt helgens fine sak. Og det til tross for at undertegnede overværte Muse i Spektrum med herlige mennesker på søndagen!
Om noen lurer på om jeg kjøpte ep-en, er svaret så klart ja! Håper virkelig kvintetten klarer å holde hjulene i gang, så vi får høre mer av den sjarmerende gjengen. Svært synd var det at så få så konserten, som åpnet lørdagen under festivalen. Om bandet var litt skuffet kan jeg godt forstå det, men håper det er en liten trøst for gjengen at de i alle fall har én ny fan i Fredrikstad!
Når det gjelder Muse i Spektrum, er det et par morsomme historier knyttet til konserten (som i seg selv var på det gjevne/bra, ødelegger litt å ha en kjempe av en mann forran seg hele kvelden). Martha, hennes to brødre og jeg skulle altså på Muse-konsert. Martha vil jeg karakterisere som blodfan, litt mer fanatisk enn meg til de fleste tider. Brødrene hennes er av det slaget man med en gang skjønner er morsomme fyrer, sosiale og genrelt ålreite. Kvelden lå altså ann til å bli FLOTT! Eneste minuset var at vi alle hadde sitteplasser.
Etter et par øl innabors,kom ideen om å hoppe ned til ståplassene opp. Den var nok godt gjennomtenkt og vedtatt i flere av hodene lenge før ølet var konsumert, men for meg var det en ny og litt skremmende tanke, av hensyn til min lille frykt for høyder (og vakter). Likevel, ned skulle folket! Redd som jeg var satt jeg meg litt på bakbeina, og eldstebroen tilbød seg tilslutt å sitte oppe sammen med meg mens de andre prøvde å komme seg ned.
Melomstemann hopper over gjerdet, uten at noen andre får det med seg (siden de kjøper øl). Martha kommer i slaget, og SKAL nå ned. Hun går bort fra eldstebror og megselv for å prøve, men på vei til plassene våre ser vi en gyllen mulighet til å komme oss ned selv. Martha er borte og får ikke ta del i hoppene, bror først - så meg svæææært diskret etter. Det tar næremere en halv time før Martha, etter å ha iglet seg på noen fremmede gutter, blitt tatt for å være vakt og snufset litt, får hoppet over gjerdet i det Muse entrer scenen. Etter det går alt på skinner*. Øl, Muse og mennensker med futt og krutt. Herlig!
(*Men unntak av at jeg presterte å sølte ut ølen til den snille eldstebroren over hele jakka hans, men håper gleden over å se Muse var større enn iritasjonen over spilt øl og våt jakke. Unnskyld!)
Akk, herlig. Ser frem til neste annledning.
Men selv om det er mørkt og guffent, er det jo så mye som er hyggelig. Som i helgen, da jeg var på St.Croix en liten tur under OD-festivalen. All ære til arrangørene, forresten. Jeg var det bare i skarve to timer, men alle kan se at dere har gjort en kjempejobb!
Egentlig skulle jeg til Oslo på ettermiddagen, men drøyde av forskjelige grunner. En av grunnene var der i mot ikke for å se bandet Casa Murilo. Likevel må jeg si de var helgens store positive overraskelse! Jeg hadde ikke hørt om dem før, og planla som sagt heller ikke å se dem. Men det er jeg så utolig glad for at jeg gjorde; Hele bandet utstrålte en herlig positiv energi, og uttrykket i musikken gjorde det nesten umulig å ikke dra på smilebåndet og tenke "joa, det er i grunnen helt genialt å leve". Bestående av tre nordmenn og to engelskmenn som spilte gladmusikk inn i hjertene på tilhørerene, sjarmerte med vittigheter og tilbød seg å gi bort ep-en til de som gjerne ville ha et eksemplar men manglet penger, er Casa Murilo absolutt helgens fine sak. Og det til tross for at undertegnede overværte Muse i Spektrum med herlige mennesker på søndagen!
Om noen lurer på om jeg kjøpte ep-en, er svaret så klart ja! Håper virkelig kvintetten klarer å holde hjulene i gang, så vi får høre mer av den sjarmerende gjengen. Svært synd var det at så få så konserten, som åpnet lørdagen under festivalen. Om bandet var litt skuffet kan jeg godt forstå det, men håper det er en liten trøst for gjengen at de i alle fall har én ny fan i Fredrikstad!
Når det gjelder Muse i Spektrum, er det et par morsomme historier knyttet til konserten (som i seg selv var på det gjevne/bra, ødelegger litt å ha en kjempe av en mann forran seg hele kvelden). Martha, hennes to brødre og jeg skulle altså på Muse-konsert. Martha vil jeg karakterisere som blodfan, litt mer fanatisk enn meg til de fleste tider. Brødrene hennes er av det slaget man med en gang skjønner er morsomme fyrer, sosiale og genrelt ålreite. Kvelden lå altså ann til å bli FLOTT! Eneste minuset var at vi alle hadde sitteplasser.
Etter et par øl innabors,kom ideen om å hoppe ned til ståplassene opp. Den var nok godt gjennomtenkt og vedtatt i flere av hodene lenge før ølet var konsumert, men for meg var det en ny og litt skremmende tanke, av hensyn til min lille frykt for høyder (og vakter). Likevel, ned skulle folket! Redd som jeg var satt jeg meg litt på bakbeina, og eldstebroen tilbød seg tilslutt å sitte oppe sammen med meg mens de andre prøvde å komme seg ned.
Melomstemann hopper over gjerdet, uten at noen andre får det med seg (siden de kjøper øl). Martha kommer i slaget, og SKAL nå ned. Hun går bort fra eldstebror og megselv for å prøve, men på vei til plassene våre ser vi en gyllen mulighet til å komme oss ned selv. Martha er borte og får ikke ta del i hoppene, bror først - så meg svæææært diskret etter. Det tar næremere en halv time før Martha, etter å ha iglet seg på noen fremmede gutter, blitt tatt for å være vakt og snufset litt, får hoppet over gjerdet i det Muse entrer scenen. Etter det går alt på skinner*. Øl, Muse og mennensker med futt og krutt. Herlig!
(*Men unntak av at jeg presterte å sølte ut ølen til den snille eldstebroren over hele jakka hans, men håper gleden over å se Muse var større enn iritasjonen over spilt øl og våt jakke. Unnskyld!)
Akk, herlig. Ser frem til neste annledning.
Charlotte
28.okt.2009 kl.22:50