Nok en helg er over, uten at de fornuftige tingene har fått så mye plass. Men det har gått slag i slag, så man kan ikke beskylde meg for å ligge på latsiden heller!
Skulle GJERNE vært på russe-kick offet på fredag, men i og med at jobben kallet lørdags morgen på Hvaler ble det dårlig med det. Svært synd, men kanskje litt sundt - sånn med tanke på generell søvnmangen, og hva som ventet lørdagen. For etter noen sjarmerende timer på jobb, bar det rett til hovedstaden og konsert med The Prodigy. Man kan si at hjernen gledet seg som bare det, men kroppen ynket seg ved tanken på å ikke få sove og spise på enda noen timer. Mat hadde det ikke blitt så mye av så langt nemlig, tross all maten jeg selger i løpet av en arbeidsdag. En ostebriks med kylling og et wienerbrød. Yes. Men man kan jo ikke høre på kroppen hele tiden! (...)
En kjapp oppsummering for de som måtte være interessert:
1: Ida sovner på bussen og snakker mest sannsynelig i søvne.
2: Ida prøver å spise, men kaster nesten opp.
3: Ida møter sin søster, hennes eks og hans kommende svoger på Elm, og koser seg med en etterlengtet øl.
4: Ida kaster opp (på do) den etterlengtede ølen, på grunn av kullsyre og ikke noe mat i magen.
5: Ida drikker litt mer øl, og danser av seg fjorårets juleribbe til lyden av fantastiske Prodigy.
Det var VIRKELIG hyggelig å se eksen til Marthe igjen, han er så koselig!! Og kjæresten til søstera hans, som forrøvrig er engelsk, var skikkelig morsom. Med trykk på morsom. Briter ass, er noe eget ved dem. Så vi satt der da, vi fire, og snakka om verden og livet og Prodigy. Brått kommer to kamerater av Marthe og Oddi, som jeg forsåvidt regner som bekjente, og da ble det enda hyggeligere. Tassen var like blid som alltid, og var faktisk over gjennomsnitlig interessert i korprosjektet vi driver med på skolen! Einar hadde skaffet seg nesten lik frisyre som meg, eller jeg lik som hans, er ikke helt sikker. Men forfjamsa virka han uansett.
Tapere som de er, skulle ikke de på Prodigy. HAHA! Der gikk de glipp av noe der! (skjønt, de hadde sett dem før...)
Inne på konserten ble jeg spandert på en øl enda en gang, igjen av Marthes svært glade eks, noe som slettes ikke gjorde noe. Hadde jeg ikke vært småbrisen tror jeg at jeg hadde blitt noe redd utpå dansegulvet. Det første som skjedde var at vi nærmest bnle meid ned av noen litt for fulle gutter, som det virket som hadde veeeeldig lyst til å lage moshpit. Det fikk de ikke til, og borte ble dem. Like greit, og etterhvert som jeg kom i stemning var standaren for kvelden satt: BRA!
Unntaket var vel at kjære søss ble voldsomt lagt ann på av en smårar dude, så siste del av konserten ble litt ensom for min del, samme hvor avvisende ho var mot kreket. Regnet uttafor gjorde ikke saken noe bedre, men gjennomvåte var vi jo fra før. "I hear thunder, but there's no rain" burde vi ha sunget lykkelig, men med tanke på at de ikke spilte "thunder", og det regna som bare det, gikk det liksom ikke helt.
Og jeg som ønsket meg en helaftens denne lørdagen ble litt skuffet da ho ville hjem og sove i stede for å finne ett sted jeg ,kunne være med inn på. Men nok en gang visste hun nok best, for den stakkars kroppen min ville vel helst hjem den også. Får ta det en annen gang, når jeg blir tyve eller noe. Fækk.
MEN! I DAG HAR JEG KJØRT FRA ULLERN OG HJEM! Det var litt skummelt, men gikk i grunnen veldig bra. Følte meg ikke høy i hatten i Oslos gater, men kom vekk derfra i live. Og hjemme ventet mor med koteletter, rødvin og risgrøt. Hun er snill.
Jippi :)
